Andre ganger hender det at jeg nyter denne ventinga. Det er litt som å reise med buss. Det er greit å bare sitte i ro å tenke. Greit å gjøre ingenting, er liksom lagt opp til det. Søndager er litt slik. Hviledagen. Hvis jeg ønsker å sitte hele dagen i sofaen, så kan jeg det. Uten å ha alt for dårlig samvittighet. Rart det der.
Jeg står i kjøkkenvinduet og ser ut over hustakene på Møllenberg. Et hvitt laken dekker landskapet. Bare pipene strekker hals ut av snøen. Ennå daler det ned. Store snøflak. Himmelen er lys grå. Det gjør godt med varm kaffe i koppen, kroppen.
3 etager under meg kjører en og annen bil. Av og til vandrer et menneske forbi i rolig tempo. Søndagstur. Vi går tur mens vi venter på en ny start, i morgen.
Go hviledag. -H.