I dag kom jeg over et ganske fint ordtak. Det er finsk og her er det:
"Ny innsikt gir mulighet til ny utsikt"
Utsikta fra kjøkkenbenken på Island. Det var veldig fint å stå her å vaske koppan mens man fulgte med på det som skjedde utenfor.
Utsikta fra kontoret i Alta.
En annen ting jeg har lagt merke til i det siste er at jeg har utviklet et anstrengt forhold til bagasjen min. Det siste halvåret har jeg klart meg med det som ryggsekken og kofferten min kan romme. Ny utsikt krever også sitt. Jeg har brettet, rullet og stappet klærne og tingene mine ikke bare en eller to ganger, men mer enn hodet mitt egentlig har klart. Å pakke for å tilbringe lange perioder på Island og i Nord-Norge er egentlig ganske vanskelig. Alt fra ullstilongs og fjellsko til bikini og stas-klær er etter min mening nødvendig og jeg har derfor litt å bære på. Nå pakker jeg sammen tingene mine nok en gang for å dra først til Tromsø, deretter til Alta og så til Trondheim om en måneds tid. Den stakkars kofferten min begynner å bli litt sliten og det samme gjør egentlig jeg. Den dagen jeg kommer meg til Trondheim kaster jeg kofferten langt inn i rotboden. Hvis jeg skal ut å reise igjen i høst, så blir det med håndbagasje og visa-kort! Så får det bare stå til.
Mamma og kofferten min på hurtigbåtkaia i Harstad.
Det er utrolig fint med ny utsikt, men det er også viktig å huske på hvor fin utsikt man har allerede har. Her er kjøkkenutsikta våres i Trondheim. Den er ikke helt uten en grunn en gjenganger på bloggen min og jeg ser fram til et kjært møte i August!:)
